NYC!

For en knapp uke siden hadde vi et "tårevått" farvel med vårt kjære team og satte snuten mot New York City. Turens endelige (dessverre) destinasjon stod for tur - med Tore og Sondre (Trudes pappa og nevø) på plass til å gjøre den siste uken helmaks. Vi skal selvfølgelig fortelle i detalj siden, men da vi har klart å miste/blitt frastjålet kamera og har begrenset internetttilgang på vårt fancy hotell blir dette innlegget heller begrenset. I denne omgang sier vi oss derfor fornøyde med å påpeke at vi alle har det bra og at uken har vært super. I morgen reiser vi hjem med tungt hjerte over at turen har sin ende, men ser selvfølgelig frem til å se venner og familie som vi har savnet mye.

Vi lover å komme tilbake med et mer innholdsrikt og passende avslutningsinnlegg for Ferda-Folket!

Go Team Tards!

Tiden flyr fort, og vi står allerede ovenfor det andre og siste felles blogginnlegget for "Ut på tur" og "Ferda-Folket" fra The Promised Land. Oppholdets røde tråd har vært vår streben for å oppnå status som et høyytelsesteam. Unge Olstad, selvutnevnt spesialist på området, hevder hardnakket at gruppen har modnet - og nylig konvergert til et team. Ekspertisen hevder videre utvikling er begrenset av store individuelle og kjønnsrelaterte divergerte attributter og interessekonflikter. Imidlertid kan det nyfødte teamet bygge videre på dets sterke sider - eksemplifisert ved konflikthåndtering, temperaturkontroll runder og triviell sosial interaksjon - i et forsøk på en fremtidig avsluttende utviklingsprogresjon.

Grafen nedenfor illustrerer gruppens utvikling sammenlignet med en normalutvikling...

Som nevnt i forrige innlegg hadde vi tidlig en demokratisk avgjørelse om hva oppholdet skulle bringe av utfoldelser. Vi kan med glede vise til at den omtalte ønskelisten er oppfylt som følger:

Grand Canyon: storslagent, og skremmende for noen - check
Las Vegas: Sykt, sykt, sykt phett - check
LA: Skuffende, men obligatorisk - check
Six flags: Sitrende/svimlende - check
San Francisco: Spennende, annerledes, frisinnet - check
Sequoia National Park: Kaldt og massivt - check

Med separasjonsangsten trykkende under overflaten prøver vi nå å nyte våre siste timer sammen på vårt fete hotellrom som takket være Patriks pruting ble gitt oss til en latterlig billig penge. I morgen skilles våre veier, da teamets sjåfør vender tilbake til moderlandet, og resten igjen går inn i sine symbioser for deretter å innta New York. Da vi ikke ser ord som tilstrekkelig til å gi leserne et innblikk i teamets prosess velger vi å gi en siste oppsummering i form av tilfeldig utvalgte bilder.

Vegas baby (mangler et godt bilde av pokerbordene!)

Trenger ikke se resten av verden når vi kan oppleve den i Vegas!

Resultatet av Marte og Dominics klesbytte... Marte kom vel heldigst ut av den situasjonen!

Et noe originalt bilde av Hollywood-skiltet...

Venice Beach, LA

Klesvask American style!

Et alternativt fremkostmiddel...

Fatty-shopping!

Stamplassen som serverte konge pannekaker!

Golden Gate, San Francisco.

Bakkebyen San Francisco...

Teamet -1 på Berkley Campus.

The American Dream?

Faktisk ikke så sjeldent syn av Dominic på turen!

Modern horse i solnedgang....

Fields of gold!

Guiden vår:)

Med dette takker Team Tards for seg.

Riding in to the sunset on a moderen horse...

I deres siste blogginnlegg luftet Marte og Karen sin bekymring for hygieniske forhold da de nå skulle menge seg med mennesker (blanr annet ferda-folket) som insisterer på å dusje hver dag. Denne bekymringen viste seg unødvendig da visse medlemmer av vår nye gruppe ser det som normalt å dele de fleste kroppslukter, samt detaljert informasjon om dette og andre kroppsrelaterte tema. Apropos gruppe er dette et bevisst valgt begrep ettersom vi fremdeles anser oss som individer sammensatt i en gruppe, mer enn et team. Dette er selvfølgelig noe vi har som mål å endre på i løpet av de neste to ukene, med følgende prosess:


Kontinuerlig utviklingspotensial for en sammensetning av enkeltindivider som bedriver samkvem og tilstreber ferdighetsutnyttelse for felles optimum:

Som et ledd i denne prosessen har vi valgt å forme et felles blogginnlegg for både ”ferdafolk” og ”ut på tur”. For å inkludere våre faste lesere skal vi gi en liten intro til vår nye gruppesammensetning:

Patrik: Trudes kjæreste, vittigper, demokraten og gruppens automatiske overhode.

Trude: Patriks kjæreste, Marte og Karens studievenninne, gruppens lim og sosionom(jfr. Sit.rap.).

Dominic: Trude og Patriks bestevenn, sjåfør, gruppens megler (”nå konger vi oss”) og søppelspann med konkurranse av Karen.

Karen: Martes reisefølge, Trudes studievenninne, gruppens fjortis, kartentusiast og morroklump.

Marte: Karens reisefølge, Trudes studievenninne, latteren, gruppens optimist og fotograf, samt stor fan av høyt lakserende leskeinntak.

Med disse avklaringer unnagjort kan vi nå dele våre nyervervede felles opplevelser. USA reisen fikk den ultimale start da vi ble plukket opp av en særs skjeggete cowboy, som til noens glede og andres skuffelse kvittet seg med overflødig hårvekst før vi forlot San Diego. For den som ikke har besøkt the Big country kan vi fortelle at det ikke skuffer i den forstand at alt er grandiøst pompøst. Noe som også var tilfelle for vår første sight Grand Canyon. Breathtaking er definitivt et passende adjektiv, både for dem som klatret helt ut på stupene og dem som betraktet det hele på trygg avstand og med klump i magen til alle var trygt inne i bilen...

I følge Patrik gjorde vi Canyon noe urett da vi valgte å fortsette turen etter bare noen timer i reservatet, men denne sorgen gikk raskt over da det gav oss muligheten til å ankomme THE strip by night. VEGAS BABY! Undertegnede finner det fascinerende å se hvordan gruppens mannlige medlemmer tok gleden til nye høyder da VEGAS nærmet seg. VEGAS BABY! Gruppens forventninger til VEGAS var delt i henhold til kjønn og kan oppsummeres som følger: F: SSS (Sol, Shopping og Show) M: AGP (Alkohol, Gambling og Porno). Den kvinnelige delen av reisefølge fikk oppfylt sine ønsker til det fulle, mens mannfolka så seg fornøyd med en endring til GGG. Det skal nevnes at gamling-skillsa til gutta var imponerende da de sopet inn 510 dollars på en pokerturnering, noe den kvinnelige delen har lyttet tålmodig til under de ivrige rekonstruksjonene av turneringen. Las VEGAS-oppholdet ble ikke mindre vellykket at vi bodde på dette hotellet (som avbildet til venstre) og fikk med oss tidenes Cirque du solei show på det berømte Treasure Island-hotellet.

Ettersom det å sette sammen 5 ulike personer i en gruppe kan skape visse utfordringer ser jeg det som viktig å gi noe mer innføring i gruppens dynamikk. Det hele startet demokratisk ved at vi alle fremmet et ønske for turen. Dette kan oppsummeres som følger: Grand Canyon, Las Vegas, Six Flags, Redwood Forest og LA. Denne delen gikk smertefritt, og demokratiet fungerte utmerket. Det bygde seg derimot opp en noe bitter stemning i bilen da 3 av gruppens medlemmer tilsynelatende la sin elsk på fremsetet, og shotgun skapte hissige diskusjoner. Dette problemet klarte vi imidlertid å vri om til en utfordring som demokratisk nok ble løst ved rullering. Turens første utfordring har dermed brakt oss et skritt nærmere målet om å danne et høyytelsesteam. I morgen fortsetter vi teambuilding med fysiske utfordringer i six flags og vi kan dermed stryke dette av listen sammen med Grand Canyon, VEGAS og LA. Oppdatering angående gruppens utfordringer og utvikling følger.

Ching-chong-kinamann!

Back in business! Nå er vi kommet til Sydney, og begrensningene rundt friheten til å ytre sine meninger kan igjen tas for gitt. Tross kommunismens begrensninger – Beijingoppholdet har vært helt konge. Vi får ta i bruk tidens strukturerende virkning, og fortelle i kronologisk rekkefølge:

Det startet nemlig ikke helt som forventet. Da vi kom til flyplassen i Bangkok og skulle fly til Beijing var klokken 05:30 om morgenen og vi var innstilt på en rolig frokost for så å slokne om bord på flyet. Så da skrankedamene kunne fortelle oss at vi ikke hadde gyldige billetter ble det en litt for brå start på morgenen for vår del. Lang historie kort; det endte heldigvis godt med mye forklaring, noe fortvilelse, litt krangling og VM i spurting til gaten. Og da vi ankom Beijing var uflaksen snudd da vi landet rett på hotellet og fikk innlosjert oss før vi gikk ut i byens sommerstemte gater. Og det å gå har vi gjort særdeles mye av de siste dagene – vi har trasket på subway, sightseeing og ikke minst på alle markedene/butikkene byen har å tilby. Vi ble til tider så i ivrige at vi glemte å ta pauser, så føttene er nå temmelig såre. Men det var absolutt verdt det, for vi fikk med oss utrolig mye spennende av det vi på forhånd ønsket å se. Høydepunktet var nok helt klart da vi gikk på den kinesiske mur, det var helt sinnsykt å kjenne på kroppen hvor mektig det byggverket er. Når vi er inne på høydepunkt må vi også nevne at ”den forbudte by” tilfredstilte virkelig Patrik store historiske sans (og Trudes lille). Eneste innsigelse herfra var at vi klarte å velge den dagen som også Kina har offentlig helligdag. Det vil si: om det ikke er mye mennesker OVERALT du befinner deg i Kina fra før, vil dere ikke tro hvordan dette var. Da vi kom utenfor inngangen stod vi midt i et menneskehav vi aldri før har opplevd, men med et godt grep om hverandre fikk vi navigert oss inn og turen ble uansett vellykket.

Fra muren

Fra den forbudte by

Når vi oppsummerer Beijing-oppholdet er det naturlig å dedikere et eget avsnitt til aktiviteten vi kanskje bedrev mest mens vi var her, nemlig shopping. For Beijing er selveste shopping-mekka. Det er rett og slett som om shopping-genet blir født på ny, shopping vil aldri bli som før etter dette:)Med et endeløst utvalg av alt fra tekniske duppeditter til barneleker og klær, fra ekte vare til både elendige og gode kopier er det lett å gå seg vill i Beijings handlegater / markeder. Svimmelheten blir ytterligere forsterket i de trange markedene når prisforhandlingen tar snaue kvarteret! Eksempelvis begynner den gjengse kineser forhandlingen på et par jeans til rundt 1000 kroner, før de etter mye tautrekking slår seg til ro med drøye 70-80 kroner. Med andre ord er Beijing et ypperlig sted for nyvinninger – hva med en barbermaskin til 25 kroner? Vi fikk i hvert fall forsterket garderobene en del, det blir nok både julaften og bursdag i ett når vi ankommer hjemlandet og åpner det vi sendte hjem!

Kina har nok vært det landet vi har vært i til nå hvor kulturen på samme tid både har vært nokså lik og helt ulik fra vår egen. På mange måter kunne det virke som vi lever et nokså tilsvarende liv som den yngre garde kinesere (når det gjelder blant annet utdanning, kjærester, hobbyer osv). Samtidig har det vært mange koder å forsøke å knekke – alt fra spisevaner, høflighet, shoppingetikette, hvordan de behandler hverandre og så videre. Det morsomste for vår del var vel å se spisevanene deres. Det som er ansett som uapetittelig i vesten, som å spise med lukket munn/ikke smatte osv, er utrolig nok helt normalt i Kina. Vi moret oss godt over dette aspektet under flere av måltidene da vi forsøkte ”å blende inn”, som Patrik er opptatt av:) En annen utfordring som for oss gjorde Kina både lite tilgjengelig og spennende på samme tid er befolkningens manglende evne til å snakke engelsk. Men vi har tatt utfordringen på strak arm og navigert oss med kinesiske kart, store gestikuleringer, peking på menyer og noe herming på kinesisk (noe som ved en anledning fikk et par kinesere som vi bestilte billetter til et Kung Fu show av til å tro at Trude snakket kinesisk etter en nokså kvalifisert herming). Kung Fu showet var by the way helt rått – en egen opplevelse å se kids på rundt seks år ta salto over hele scenen på HODET! Alt i alt gir vi Beijing en 5`er (da ser vi bort i fra byen kraftige forurensning som til tider var ganske plagsom).

Mellom Beijing og Sydney har vi hatt et kort opphold i Hong Kong. Dessverre fikk ikke Trude opplevd noe særlig av byen da hun pådro seg en liten influensa og måtte holde sengen en av dagene. Men Patrik fikk gjort noe sightseeing på egenhånd. Men som dere nok har fått med dere til nå er ikke Patrik en ivrig blogger slik at det ikke blir noen skildring av dette oppholdet (og Trude er altfor feministisk til å gjøre jobben for han:)). Han triller ihvertfall en 4`er til byen, og bidrar med følgende panoramabilde:

Nå befinner vi oss i Sydney. Vi ankom sent i går kveld, trøtte og svimle av den lange flyturen. Som tidligere nevnt byttet vi tidspunkt på billettene våre for å få lenger tid i Asia, så vi har ikke mange dagene på oss her i Aussy-land. I dag valgte vi å se sentral-Sydney til fots, der høydepunktet helt klart var operahuset. Vi er mektig imponert over Sydney begge to – byen trumfer vel listen over de peneste/fineste storbyene vi har vært i til nå. Så selv om vi ikke har lang tid her, har det vært bra med en smakebit som har fått oss til å love hverandre å dra tilbake for et lenger opphold en annen gang. Greit å ha noe til gode også:) Nå lader vi opp til maratonreisen vi står ovenfor i morgen: 13 timers nattog til Brisbane, hvor vi går omtrent rett ombord på den 13 timers flyreisen til Los Angeles. Men vi er ved godt mot for i enden venter bestevenn Dominic med leiebil og det hele! Og han har med seg lakris!! Og sist men ikke minst skal vi også hooke opp med Marte & Karen som venter på oss i San Diego!!!

Straks busse lalle, så god natt til dere alle!

Late dager på Koh Samui!

Da er tiden inne for en lengre forflyttelse innenfor Asias grenser. Vi reiser til Kina i morgen, nærmere bestemt Beijing, etter et fantastisk opphold i Thailand. Snodig å nå befinne seg blant det som skaper nyhetsoverskrifter verden over fra Bangkok - der bevæpnet politi og soldater er oppstilt på de fleste gatehjørner. Vi har imidlertid innlosjert oss på et hotell i nærheten av flyplassen siden vi i morgen skal tidlig videre (05:00!!!!), så vi er tryggeJ

Siden Patrik begynner å få harme følelser ovenfor bloggen siden den krever en viss mengde initiativ og innsats (gutten har seriøse problemer med forpliktelser), skal han nå oppsummere Koh Samui-oppholdet i KISS-stil (som betyr ”keep it short ’n simple”): Pri 1 på agendaen, etter mye reisende, var avslapping – noe den intense varmen også begrenser en til. Altså har strand, bading og væskeinntak vært sentralt. De lokale ”gærningane” har feiret deres versjon av nyttår (Songkra eller noe sånt) – så i 2 døgn var det full vannkrig, både for voksne og barn. Syke tilstander! Har også investert fornuftig her nede; ved å melde opp Trude på et kokkekurs! Hun eide stedet, og kan nå tilbrede 3 latterlig gode retter – hvilket hun skal få brife med når vi kommer hjem! Jeg var selv med for å sikre kvaliteten. Oppholdet har ellers resultert i noen dristige valg og smertefulle opplevelser – noe vi kan gå mer i detalj på når vi returnerer J Ruller en trygg femmer for Koh Samui. Takk for meg, nå tilbake til Trude…

Med fare for å lire av oss klisjeer må vi si at å reise rundt i verden både utfordrer deg som person, og setter din egen tilværelse i perspektiv. Det er en av de tingene vi har lært å sette pris på. Og så langt har Asia virkelig bydd på både surrealistiske syn og opplevelser som rokker ved vår altfor inngrodde forståelse av verden – noe bra og noe mer urovekkende. Uansett har vi drodlet litt rundt en del av de underlige skuene Asia har vist oss til nå. La oss presentere noen ”smakebiter”:

-         -  En surrealsistisk opplevelse å kjøre forbi en pickup som har stablet intet annet enn en elefant på lasteplanet!

-          - De første gangene gir det et visst inntrykk å se en enkelt pickup med 20-isj mennesker (voksne som barn)         stablet på lasteplanet.

-         -  Gjentatt usjenert busepelling med avtørking på egne klær – dette samtidig som samtaler føres med bloggens skribenter… Nesten så en vurderer å lete litt selv i et integrasjonsforsøk.

-          - Det gir fortsatt grøsninger å se en moped med opptil en 5-6 personers familie sittende på samtidig. De voksne benytter fornuftig nok hjelm, mens det ikke er like farlig med barna!

-          - Trude ristet hardt i armen på Patrik da hun fikk øye på en moped som transporterte levende griser. Det var opptil 20 stykker av dem, og stakkarne var kneblet og stablet for turen.

-          - Kuer/okser som beiter langs motorveien – blir kvalitetskjøtt av det…

-          - Norges snødekte (som oftest) bakke er ofte et betryggende minne, for her beveger virkelig bakken seg. Enten det er insekter, frosker, slanger eller andre dyr – de vil alle være med på leken. Selv en tur inn på badet kan bli en interessant oppdagelse, noe Patrik fikk erfare en natt da han møtte på en svær øgle som stirret han i hvitøyet under hans ”slå-lens-rituale” (det kom et lite skrik da ja).

-         -  Vi kommer aldri over kjørestilen i denne verdenen, og det iler alltid i magen når vi ser daglige forbikjøringer som blir foretatt i krappe svinger mot bakketopper.

-          - Selv om det er et veldig vanlig syn, særlig i Thailand, har det fortsatt en kvalmende effekt å se feite, svette og gamle gubber gående hånd i hånd med 20 år gamle vakre asiatiske kvinner!

-          - Og når vi beveger oss i dette temaet; vi har flere ganger spist middag hvor utsikten vår er lettkledde damer i full sving rundt en strippestang i nærmeste bar. Et fascinerende syn for oss begge, muligens av ulik karakter.

Og selvfølgelig mye, mye annet som dere gjennom bloggen har fått et innblikk i fra før. Vi gleder oss uansett til å kunne supplere listen når vi besøker Kina. Første stopp er altså Beijing, der vi skal SHOPPE som gale og selvfølgelig få med oss Muren og den forbudte by etc. Om flybilletter fra Beijing til Hong Kong blir for dyre, noe de ut fra nettsider ser ut som, planlegger vi å ta toget til Shanghai og bli der et par dager før vi toger videre til Hong Kong. Men om vi finner noen engelsktalende byråmennesker som kan hoste opp flybilletter som ikke overstiger 2000 kroner velger vi nok å bli lenger i Beijing og Hong Kong, og droppe Shanghai. Vi skal tross alt oppleve Kina på kun 10 dager. Vi må informere om at det trolig vil gå en stund før neste oppdatering av bloggen (beklager Andreas), da kommunismens Kina holder sin klamme hånd over hvilke internettsider som tillates i landet. Nå har i hvert fall de som trenger det (les: Andrea) en noenlunde oversikt over våre forflyttelser de kommende dagene. Vi kommer sterkere tilbake fra ”down-under” - SO LONG!

Et klapp for Patrik…

I sin fulle oppsikt kreves det faktisk et helt blogginnlegg dedikert til Patriks immunforsvar på reisen. Som de fleste som følger med på denne bloggen vet er ikke immunforsvaret til Patrik av det beste slaget. Det har i hvert fall en lei tendens til å rakne fullstendig når vi er på reise, og det uavhengig om reisen er en langhelg til Praha eller en måned i Thailand. Dette ender i samme leksen hver gang: oppkast, feber, diaré og en massiv sutring (gutten kan virkelig kunsten av å sutre) som jeg må forsøke å stagge 24 timer i døgnet. Disse scenarioene har jeg i forkant av reisen gruet meg i relativt høy grad for. Men etter å ha fortært alt fra fiskeøyer til bananer med skall som er tilberedt på maks effekt i mikrobølgeovn i 30 minutter kan jeg med glede konstantere at Patriks indre system fortsatt går som en velfungerende klokkeJ For dere som ikke er stødige på hva et klapp betyr: En positiv gest av en vennegjeng brukt til å hedre en person/handling. Klappet synkroniseres av en tilfeldig valgt leder av vennegjengen. Jo mer synkront klapp, jo mer ære i gesten! Patrik har med dette fullt og helt fortjent et klapp for seg selv, gratulerer!

P.S. For dere som lurer er vi fortsatt i Thailand, og reiser til Beijing i midten av neste uke. Vi blogges snart igjen!

På nære nippet…

… at vi ble utsatt for handlingen trolig flere turister har opplevd, nemlig veskenasking. Men det som gjør denne ”allmenne” opplevelsen mer interessant er at alt skjedde på SCOOTER i 50 km/t. Vi rekonstruerer hendelsen for dere som er nysgjerrige: Det stødige paret Patrik og Trude ante fred og ingen fare da de la ut på den relativt korte scooterturen til hotellet, etter å ha inntatt en rolig middag og unnagjort litt vindusshopping på øyens kjente ”stripe”. For ordens skyld må vi legge til at Patrik var sjåfør, og Trude satt bakpå med en veske godt synlig rundt seg. Dette skulle imidlertid vise seg å være et særdeles naivt sted å ha en veske hengende (det må legges til at det selvfølgelig ikke var noen verdisaker i vesken annet enn et kamera – så blåøyde er ikke paret). Uten verken Patriks eller Trudes bevissthet lå det tydeligvis en scooter å vaket bak med to frekke fanter, som så sitt snitt til å slå til da paret kom inn i en mørk sving uten andre kjøretøyer i øyesyn. Plutselig kjenner Trude en hånd gripe rundt vesken, og ser i sidesynet at mopeden er faretruende nærme deres. Hun reagerer momentant – dette er nemlig en veske hun gikk til innkjøp av i Vietnam, og som hun allerede har blitt svært så glad i. Hun griper etter vesken, og holder så hardt at tyven ikke har sjangs til å løsne den fra hennes hender uavhengig av hvor hardt han drar. Og hardt drar han – han drar så hardt at mopedene krasjer mot hverandre og sniken skaller hjelmen inn i kinnet til parets feminine halvdel, noe som får den maskuline halvdelen til å oppfatte hva som er i ferd med å skje. Patrik hogger bremsene inn, slipper mopeden i bakken og løper etter dem full av testosteron og med den klare tale ”come here you motherfuckers”! (lol) Dette skremmer fantene nok til å sette på flukt av frykt for den gale nordmannen, og de forsvinner inn i nattens mørke.  Temmelig forvirrende og forbanna stod vi igjen. Allikevel kom vi hele fra opplevelsen, med kun en liten skramme og en følelse av at vi eide svina!

Ellers har vi det som plommen i egget her i Thailand. Dagene består av strandliv, omtrent daglige massasjer, diverse sightseeingopplevelser og andre aktiviteter. For tiden er det store å spille badminton i solnedgangen (da er nemlig temperaturen levelig for fysiske utskeielser – det er nærmere 40 grader på dagtid her). Patrik bedriver også fotballspilling på kveldstid med noen lokale som er fasinerte over lengden på bena hans:) Her om dagen var vi også å så på noen thai-boksing kamper, noe som falt i god jord hos Patrik men som Trude var mer skeptisk til. Ettersom det å være på reisefot gir oss lite rutiner og mulighet til vanlige gjøremål, skal vi i dag kun sitte inne å se på film og spise godteri. Vi snakkes!

Øverst venstre: Ivrig speiding etter en rømmende slange.

Øverst høyre:Utsikt.

Midt venstre: Fossefall-ekskursjon 1.

Midt høyre:Fossefall-ekskursjon 2.

Nederst venstre: Muaj-thai boksing. 

Nederst høyre:Sportslige prestasjoner.

Patrik ble i overkant ivrig da han spottet Dunkin Donut.

Vi må legge til at det er utrolig koselig å vite at så mange følger med på reisen vår. Vi savner dere alle!